Historien til Cultiva

Historien om Cultiva er også historien om hvordan en by tenker fremtid, kultur, arbeidsplasser og levekår. Etter salget av aksjer i Agder Energi AS ved årtusenskiftet, ble stiftelsen formet gjennom flere diskusjoner og prioriteringer i Kristiansand bystyre. Et politisk flertall skapte formålet til stiftelsen. Så, hvordan mente bystyret at Kristiansand Energiverksstiftelse skulle arbeide? Bla deg gjennom tidslinjen for å bli bedre kjent med Cultiva; hvem vi er og hvordan vi arbeider.

For å bedre kunne forstå hva som lå bak bystyrets prioriteringer, kan vi se på historien til Kristiansand som en kraftkommune. Tilbake i 1914 gikk Kristiansand kommune inn som eier i Kristiansand Energiverk AS. Borgemester Knutzon argumenterte i sin tid for at det var helt avgjørende for utviklingen av velferden og for å sikre arbeidsplasser for innbyggerne. Avgjørelsen skulle også bidra til å sikre etablering av industri og at byen kunne tilby elektrisk kraft til alle.

2000

Ved årtusenskiftet, stilte bystyret seg spørsmålet: «Hva kan i dag ivareta de samme hensyn og målsettinger som bystyret hadde når de investerte i kraftbransjen i begynnelsen av det forrige århundre?» Spørsmålet bidro til en ny debatt om byens rolle i å utvikle velferden og sikre arbeidsplasser.

Stiftelsens formål er å "sikre arbeidsplasser og gode levekår gjennom å støtte prosjekter ved og etablering av kunst-, kultur- og kompetanseinstitusjoner og organisasjoner" Se hvordan formålet oppstod her->

2001

Et flertall bestående av Høyre, AP og FrP stemte for å selge Kristiansand kommune sine aksjer i Agder Energi AS. Mindretallet bestod av hele KrF, SV, Venstre, MDG og Pensjonistpartiet.

2002

Kristiansand kommune solgte en aksjepost på 22,5% til verdi av i underkant 3 milliarder kroner. Inntektene fra salget ble fordelt på fire poster, hvorav 1 440 millioner kroner tilfalt Kristiansand Energiverksstiftelse, Cultiva.

2002

Styret ansetter daglig leder og administrasjon. Stiftelsen er med det klar for å starte arbeidet med å realisere formålet!

2003-2005

Styret ønsket å se hva som rørte seg i kulturfeltet i Kristiansand. Det var relativt åpne utlysninger i startfasen, før man startet arbeidet med å utvikle stiftelsens første strategi for tildelinger.

Fakta: Strategier

I over 20 år har Cultiva støttet mer enn ett tusen store og små prosjekter. Flere av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjonene som Cultiva har vært med å realisere, har utviklet seg til spydspisser – som Kilden (årstall) og Kunstsilo (årstall). I løpet av disse årene har stiftelsen arbeidet etter ulike strategier, som alle har bygget på formålet. Her kan du bli bedre kjent med våre strategier.

2006-2011

Strategiens satsingsområder var å skape et klima for kreativitet og stedsutvikling, en innsats for ikke-kommersielle virksomheter, kommersiell konsentrasjon og styrke Kristiansand som et kompetansesentrum. Se hele strategien her->

2011-2020

Strategiens hadde barn og unge som sin hovedsatsing, med delsatsinger på talentutvikling, kompetanseutvikling og nye muligheter som er særlig viktig for utviklingen av Kristiansand (som Kunstsilo). Se hele strategien her->

2021-2025

Strategien ville skape nye muligheter gjennom fire strategiske tiltak: arbeidsplassutlysningen «Cultiva Digital», et levekårsløft for Kristiansand, utvikling av møteplasser (som Kraftverk og BARE studenthus), videre talentsatsing. I tillegg var Cultiva åpen for uforutsette ideer og prosjekter. Se hele strategien her->

2025-2030

I denne strategiperioden vil vi konsentrere vårt bidrag til Kristiansand i fem hovedsatsinger: Forvalte, fornye, forsterke, forebygge og fleksibel. 
Se hele strategien her->

Cultiva i dag

Vi vil fortsette å skape bevegelse i Kristiansand, og bidra til videre utvikling av en attraktiv og levende by.​ Det er formålet som eier Cultiva. Å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved hjelp av kunst, kultur er fremdeles nybrottsarbeid som krever kontinuerlig innsats.

Personvernerklæring Cultiva ivaretar personvern ved å etterleve den norske personopplysningsloven og det sameuropeiske regelverket for personvern som loven implementerer i norsk rett (GDPR). Mer info